Skip to content

Sommer uten regn

04.08.11

I Hellas er himmelen alltid blå. Helt sant! Eller, det er iallefall ikke langt unna sannheten. Med unntak av et par dager i midten av juni, har vi hatt noen små regndråper én eneste gang. Ei sky eller to har vi riktignok sett innimellom, men ellers har det vært sol. Ni uker med solgaranti er slett ikke ille. Iallefall ikke om vi skal tro ryktene hjemmefra om flom og nedbørsrekorder. Vi vet vi er heldige, og vi nyter hvert eneste minutt med sol og varme. Om ei uke skal Dora settes på land for vinteren, og vi skal fly nordover etter en fantastisk sommer i det Joniske hav.

Ingrid på stranda i Agia Efimia, Kefalonia.

Mari og Ingrid i Assos, Kefalonia.

32 km og 1600 høydemeter på tre timer. Kapteinen på en av mange treningsturer.

Dora og Sweet for anker på Ithaka.

Ingrid og Mari mater fiskene.

Mari og farmor.

Solnedgang i Levkas by.

Ingrid, Mari, onkel Audun og tante Bømm på utsiktspunktet ved Myrtos-stranda, Kefalonia.

Myrtos-stranda på Kefalonia.

Ingrid og Mari leker i bølgene på Myrtos, Kefalonia. Audun i bakgrunnen.

Audun og kapteinen under seil mellom Levkas og Kefalonia.

Ingrid, mamma og Mari på Kefalonias høyeste fjell.

Onkel Andreas, Ingrid, Ylva og Terje på Meganisi.

Klatremus I og klatremus II.

Mari etter et ublidt møte med bakken på lekeplassen i Agia Efimia, Kefalonia.

Advertisements

Leken velkomst

29.06.11

Endelig er vi på seiltur igjen, denne gangen i ni deilige uker i Hellas. At nettopp Hellas er favoritten vår, ble bekreftet da vi på en av sommerens første seildager ble ønsket velkommen av en flokk lekne delfiner.

I Korintgulfen ble vi ønsket velkommen av lekne delfiner. I noen små minutter var hele besetningen på Dora i ekstase. For en naturopplevelse!

Det drøyde lenger enn planlagt før vi kom oss avgårde på seiltur denne sommeren. Desto deiligere er det nå når vi endelig er på plass. Vi falt raskt inn i vanene med herlig slaraffenliv igjen. Dagene går for det meste med til seiling, bading, isspising og en treningstur eller to. Det siste helst for kapteinens del. Sola skinner uavbrutt, og vanntemperaturen er på deilige 25 grader. Det er slett ikke ille å være seiler!

Mari og Ingrid utnytter ventetida på Gardermoen til leking. Vi er på vei!

Storebror instruerer lillebror før minstens første rulleskitur. Én tur blir fort til mange, selv om dette nok ikke er et helt vanlig framkomstmiddel på greske øyer.

Mari og Ingrid fisker med bøtte og håv på brygga på Angistri.

Mon tro om denne er stor nok til middags?

Vi var lenge på øyene nord i det Joniske hav i fjor sommer. Øyene lenger sør i det samme havområdet rakk vi derimot ikke å oppleve. Dette er derfor det store målet for sommerens seilaser.

Dora ventet på oss i en marina utenfor Athen da vi kom nedover. Etter halvannen uke på øyene Angistri og Poros i det Saroniske hav, var vi klare for å gå vestover. Vel gjennom Korintkanalen ble vi møtt av en flokk delfiner. Vi så delfiner flere ganger i fjor sommer, men aldri har vi hatt dem så tett innpå oss. De grasiøse og lekne dyrene svømte lenge under og ved siden av Dora og showet for oss.

Nå er vi på Kefalonia, den største øya i det Joniske hav. Vi tilbringer mye tid sammen med Lovise og Audun på Sweet, og de siste dagene har vi også hatt besøk av Sondres lillebror Andreas og Lovises familie. Stor stas for både små og store!

Sweet på vei inn i Korintkanalen.

Ingrid og Mari følger spent med når vi går gjennom Korintkanalen.

Dora og kapteinen på sin andre tur gjennom Korint. Vi gikk gjennom kanalen også i fjor sommer, men da andre veien.

Korintkanalen er snarvegen mellom Egeerhavet og det Joniske hav. Den er en av verdens dyreste kanaler, målt i forhold til lengden. For vår båt koster gjennomgangen en tusenlapp. Kanalen er seks kilometer lang og 25 meter bred. På det meste er det 79 meter fra vannflata og opp til kanten. Kanalen sto ferdig i 1893.

Delfinene som møtte oss på andre siden av Korintkanalen svømte under og ved siden av båten og lot seg ikke skremme verken av motordur eller hektiske hyl fra tilskuerne.

Det er alltid noe som må fikses når man er på båtferie. Denne gangen er det krana på badet som må skiftes.

Det er trangt om plassen når kapteinen leker rørlegger.

Østover

23.10.10

Nok en hektisk dag for kapteinen. Kalymnos, Hellas.

Ukene østover gjennom Cykladene går bedre enn fokkeslask Ingvild har fryktet.  Det kan blåse kuling i både dager og uker i strekk i den greske øygruppa, men vi har flere dager med for lite blåst til å gi oss god seilvind. Visst har vi dager med mye vind også. Mellom Amorgos og Levitha har vi fart opp i åtte knop. Det er fort for Dora. Vi logger vind opp i 14 sekundmeter (stiv kuling) på strekningen, og om ikke bølgene er store som hus er de helt klart som hytter.

Dora endelig raskest
Levitha blir den siste av sju Cyklader vi er innom. På vei videre til Kalimnos i øygruppa Dodekanesene får vi svak vind skrått bakfra, og det er ideelle forhold for gennakeren vår. For første gang ser vi Sweet forsvinne bak oss, og Doras kaptein er et eneste stort smil. Som regel er det lillebror Audun på Sweet som holder høyest fart mellom øyene.

Asia
På Kos henter vi Mette. Ungene har hatt nedtelling, og endelig kan de leke og kose med farmor. På den korte strekningen videre til Mersincik krysser vi grensen til Tyrkia og seiler inn i en ny verdensdel.
Etter et par stopp i Tyrkia fortsetter vi til den greske øya Symi. Mette har vært her tidligere, og vi skjønner fort hvorfor hun ønsker seg tilbake. Bebyggelsen klorer seg fast i karrige fjellsider, og hundrevis av trapper fører oppover fra havna. Koselige fortausrestauranter ligger side om side, og tempoet er behagelig avslappet.

Farmors ferieuke går fort. Snart reiser hun tilbake til Trysil, mens Sweet og Dora fortsetter videre sørøstover i Tyrkia. Snart er det vår tur til å sette oss på flyet hjemover mot Trysil.

Dora og Sweet side om side i tyrkiske Bozburun.

Ingrid husker på en tyrkisk lekeplass.

Mari og Ingrid leker sammen med to greske jenter.

Ingrid sykler, greske Georgia passer på at alt går riktig for seg.

Farmor, Mari og Ingrid på tur i Pethibukta på Symi.

Mari i Pethibukta.

Den lille havfrue.

Svigerinner på tur.

Pethibukta på Symi.

Bestevenninner (Ingrid til venstre)

Sweet på vei inn til Symi.

Farmor og jentene på besøk på Sweet. På vei inn til Symi.

Ingrid og mamma i 25 grader.

Ingrid på vei opp badestigen på Dora.

Ingrid på Kalymnos.

Kapteinen heiser det tyrkiske gjesteflagget.

Lesestund under seil. Ingrid til venstre.

Ingrid og Mari koser seg i cockpiten.

Farmor og Mari har førskole i cockpiten.

Ingrid og Mari pusler.

Dora og Sweet venter kuling, og kapteinene legger ut ekstra anker.

Kaptein uten skute

14.09.10

I slutten av august reiste kapteinen fra skuta for å jobbe ei drøy uke i Trysil og i Russland. Ingvild og jentene ble igjen på øya Aigistri, sammen med s/y Sweet.

Jeg ble møtt av vannrette regnbyger og sju grader i Trysil. Litt av en kontrast, fra 37 grader og stekende sol i Hellas. Men det var artig å møte kollegaer på kontoret, samt å feire bryllupet til Lise og Bjørn Erik lørdag kveld. Et par bra løpeturer med Atle ble det også tid til, før ferden gikk til Russland på søndag. I Moskva møtte vi samarbeidspartnere og russiske turoperatører. Dressen passa fortsatt, men det var litt uvant.

Etter tre dager i Russland bar det rett sørover igjen. Nå er det bare å nyte late seildager før alvoret  begynner på kontoret 1. november!
Sondre

Klar for møter med russiske turoperatører.

Sammen med Linda Marielle (og russiske turoperatører/Innovasjon Norge) på båttur på Moskva-elva. Linda er salgs- og markedssjef i mitt fravær.

Postkort fra Cykladene

13.09.10

Øya Paros er som et postkort, med klart vann og hvitkalkede hus.

Cykladene er ei stor øygruppe mellom det greske og tyrkiske fastlandet. Øyene er golde og forblåste, men likevel spektakulære. Vannet er krystallklart, og i fjellsidene klorer små landsbyer seg fast. Husene er hvitkalkede, med blå dører og vindusskodder. Vi hopper fra øy til øy, den ene mer innbydende enn den andre. På Siros leier vi bil og snirkler oss rundt i fjellsidene på smale, svingete veier. Dagen etter lar vi vinden bestemme retningen til neste øy.

Vi kjenner oss heldige. En lokal mann forteller oss at «Dora» betyr gave på gresk, og vi synes det passer perfekt for reisa vår. Dagene og ukene fyker avgårde, men vi vet at opplevelsene ombord på Dora skal vare lenge.

Natt midt på dagen
August har vært varm. Tretti grader og mere til både natt og dag er en svett affære, selv om de medfølgende tretti gradene i havet bare er deilig. Ungene har bodd i vannet, og har mest av alt sett ut som små rosiner med svømmehud mellom tærne.

Høsten kommer brått når kalenderen viser september. Det er langt fra kjølig, men det er definitivt svalere, og innimellom ser vi en og annen sky på den evige blå himmelen. Første morgenen vi kommer ut og det er overskyet lurer ungene forskrekket på om det fortsatt er natt, siden sola ikke har stått opp ennå… Badetempareturen viser 25 grader, bikkjekaldt i forhold til det vi er blitt vant til. Ungenes badeglede avtar litt, men de danser fortsatt like intenst på bryggene.

Blindpassasjer
En dag vi kommer hjem fra butikken oppdager vi en ubuden gjest i plasten på en sekspakning med Coca Cola Zero. En kakkerlakk har sneket seg med fra butikken og piler lynraskt over kjøkkenbenken. Før vi får sukk for oss har beistet forsvunnet bak stekeovnen og gjemt seg. Jeg ennevender skuffer og skap og vasker i kriker og kroker, mens kapteinen forgjeves løper byen rundt etter kakkerlakkspray. Vi lyser etter kakkerlakken med lommelykt i alle hjørner og hulrom, men inntrengeren har gjemt seg godt.

Kakkerlakker er helt ufarlige, og én ev dem ombord er greit nok, men hva om den legger egg og det plutselig kryr av dem? Dagen etter får vi heldigvis tak i kakkerlakkspray. Blindpassasjeren får den straffen den fortjener, og roen kan igjen senke seg over Dora.

S/y Sweet på vei ut fra Siros.

Når vi seiler snakker vi gjerne med Sweet på VHF-en hver hele time.

Kapteinen holder stø kurs.

Noen øyhopper med ferge, andre med seilbåt.

På Siros leier vi bil og snirkler oss rundt i fjellsidene.

Siros

Fjern to hjelmer, og du har familietransport på den greske måten.

På vei ut fra Siros med s/y Sweet i bakgrunnen.

På vei inn til Paros.

Kapteinen gjør klar gennakeren.

Audun og Sondre forlenger ankerkjettingen på Sweet. Det er bestandig noe som skal fikses på den ene eller den andre båten.

Ingrid sparker på brygga på Siros.

Mari på sparkesykkelen.

En is eller to for dagen gjør godt for magen.

Fra hav til hav i Hellas

31.08.10

Dekksjentene framme i baugen på Dora. Ingrid til venstre.

Det er stor sorg på Dora da farmor Mette reiser hjem. Heldigvis har fireåringen Hennie og åtteåringen Aurora flyttet inn på Sweet sammen med mamma Gine og pappa Erik. Å, for en lykke med nye lekekamerater! Ungene svømmer på besøk til hverandre, de danser, ser på film og spiser pannekaker. Hennie og Aurora introduserer svømmebriller for Mari og Ingrid, som fort lærer seg å dykke.

Vi feirer Gines 40-årsdag før vi skiller lag med Sweet for ei stund. Etter noen fantastiske uker på Korfu og Paxos er det tid for å seile videre. På Sweet venter de nytt besøk, før de skal seile samme vei som oss.

Tre stjerneskudd for Dora
Vi seiler sørover til øya Levkas en sen kveld etter at ungene er i seng. Det er ingen måne, og selv om stjernehimmelen er klar over oss, er det bekmørkt på havet. Store bølger slår inn i oss bakfra, og storseilet står og slår i dønningene. Motoren må gjøre jobben.

Utpå natta finner vi fram fleecejakker for første gang på halvannen måned. Sondre tar seg en time på øyet mens jeg passer skuta. Båten går på autopilot, så natta går med til å følge med på radaren og holde utkikk etter lanternene på andre båter. Jeg teller tre stjerneskudd på nattehimmelen, og tenker at vi har det så bra som noen kan ha det.

You can come!

Mellom Levkas og fastlandet går det en trang, grunn kanal som vi skal inn i. Sondre ratter, mens jeg står framme i baugen med lykt for å se hvor vi skal. Litt lenger framme går ei bru over kanalen. Vi kaller opp bruvakta på VHF-en gjentatte ganger, men får ikke svar. Vi er nære ved å snu rett foran brua da vi endelig hører ei stemme som anroper oss på gebrokkent engelsk: You can come! Vakta penser brua til side, og vi har fritt leide videre gjennom kanalen.

Middelhavsveteran
Vi har lange etapper mot Korintkanalen de neste dagene. I Korintgulfen tar vi en hviledag på øya Trizonia. Her er det stille og fredelig, med strand og koselige tavernaer. I åsene bak havna finner vi fine skogsbilveier å løpe på.

På Trizonia blir vi også kjent med Gunnar, en svensk pensjonist i en gammel Hallberg-Rassy. Jentene spør freidig om de kan få se på båten hans, og vi blir alle invitert ombord. Det er gøy også for oss voksne å få se på den svenske praktbåten. Vi inviterer Gunnar til å spise middag sammen med oss. Det viser seg at han har seilt rundt i Middelhavet i flere år, og han deler villig kunnskapen sin med oss.

Grunnstøting
Den siste overnattinga vår før Korintkanalen er i Korint by, rett utenfor kanalen. Vi ligger med langsida mot brygga, kun med noen centimeters klaring til grunnen. Vi tar sjansen på at tidevannet skal være på vår side gjennom natta, men i to-tida våkner jeg av at noe er galt. Det er en følelse i båten som jeg ikke har kjent før, ei bittelita dirring. Jeg vekker kapteinen, som er snar til å få på seg dykkemaske og svømmeføtter. Med lommelykt i hånda kan han konstatere at kjølen vår berører grunnen. Polakkene på båten ved siden av oss er våkne og hjelper oss med å trekke Dora ut på dypere vann og fortøye båten utenpå deres. Deretter blir Sondre bedt på fest. De polske drikkevarene som serveres er slett ikke ordinær polvare, og kapteinen griner på nesa når han kryper til køys senere på natta.

Fra hav til hav

Vi blir klarert for å gå gjennom Korintkanalen tidlig morgenen etter. Kanalen, som sto ferdig i 1893, er seks kilometer lang og 25 meter bred, og på det meste er det 79 meter fra vannflata og opp til kanten. For oss utgjør kanalen en solid snarveg mellom Det joniske hav og Egeerhavet. Mari og Ingrid synes det er som å kjøre gjennom en tunnel, med lyset fra den andre enden langt framfor oss. Kanalen krysses av to bilbruer og ei togbru, og jentene følger spent med på om vi klarer å passere alle bruene uten å knekke masta. Det er selvfølgelig god klaring og vel så det.

Charterferie
Vel gjennom kanalen seiler vi rundt på øyene Aegina og Angistri et par uker. Vi er rett sør for Athen nå, og øyene kryr av athenere på sommerferie. På Angistri legger vi oss til kaj for langtidsopphold. Her har vi tilgang til strøm, ferskvann, internett og bassengbarer, og jentene og jeg er nærmest på charterferie mens Sondre er i Trysil for å jobbe.

Da s/y Sweet noen dager senere dukker opp på kaja, er gjensynsgleden stor. Nå skal vi seile sammen med tante Lovise og onkel Audun helt til november! Planen er å seile sørøstover gjennom øygruppene Cykladene og Dodekanesene, og videre inn i Tyrkia.

Mari og farmor på kryss mellom Paxos og Korfu.

Når vi ligger i ro henger vi opp hengekøya vår framme på dekk. Mari i forgrunnen.

Ingrid og Mari i Patrasgulfen.

Ved inngangen til Korintkanalen.

Korintkanalen forbinder Det joniske hav med Egeerhavet. Tre bruer krysser den seks kilometer lange kanalen.

Sondre bak rattet i Korintkanalen. På det meste er det 79 meter fra vannflata og opp til kanten av kanalen.

Pappa, Ingrid og Mari i en av bassengbarene på Angistri. Jentene bader så mye at de blir grønne i håret av klorvannet.

Mari og Ingrid på Angistri. Dora ligger fortøyd på kaja i bakgrunnen.

S/y Sweet på vei inn til havna på Angistri.

Bilder

14.08.10

Kapteinen bak rattet i øsende regnvær i Kroatia.

Jentene balanserer på lekeplassen i Srebreno, Kroatia.

Ingrid og Lollo i farta.

Ingrid

S/y Dora for anker utenfor Srebreno.

Styrmannen heiser det montenegrinske flagget.

Dekksjentene har frivakt.

Boka Kotorska i Montenegro, sør-Europas lengste fjord.

Boka Kotorska

Mari og Bamse utenfor Perast i Boka Kotorska.

Mari i Kotor.

Utsikt over Kotor i Boka Kotorska. Dora for anker helt til venstre i bildet.

På tur i bergene bak Kotor. Mari, Ingrid og pappa tar seg en velfortjent pust i bakken.

Utsikt over verdensarv-byen Kotor og Boka Kotorska.

Kotor

Mari

Kotor

Kotor

Endelig sammen med Sweet-gjengen! Utenfor Korfu, nord-vest i Hellas. Champagne, selvfølgelig.

Kapteinen på Dora med Sweet i sikte utenfor Korfu, Hellas.

Mari sjekker at gennakeren er riktig trimmet.